Blog Image

Nay-La-Chee `s kennelblog

About this blog

This is the new kennelblog of Nay-La-Chee siberian Husky kennel. Most articles are in norwegian.
Link to old blog here


Fyyyy Ravn

Hundeliv Posted on 20 Apr, 2009 21:13

Her hadde jeg strevd i flere dager med å skrape, pusse, kitte og male vinduene i kennelbrakka. Siden vindusmalinga tørket så sakte måtte jeg ha dem på kjøkkenet i dagesvis….
Så på bare 1 døgn hadde det vært sabotører på ferde. Med skitne labber
For fugler liker å hakke i seg kitt visst

FYYY Ravn!



Polardistans 2009

Fra løp Posted on 18 Apr, 2009 16:56

Prøver meg fram med ny blog jeg og. Denne følger med webhotellet

Polardistans 2009

Da nærmet Polardistans seg med stormskritt igjen.
Ronny skulle kjøre denne gang.

Jeg hadde vært flink og begynt utstyrspakking i GOD
tid, det lå stablet i stua i minst 12 dager, skrev lister, maste på Ronny om
alt som skulle ordnes, fikk tilslutt sendt han ut på trappa med forkoker`n for
å smelte snø og ta tiden og spritmengdene. Han skulle øve på å sette på sokker
og håndleddsvarmere etc…. Det var veldig mildt så ble ikke så mye turer på
hundene siste perioden, orka ikke å reise så langt for å trene. Masse grubling
på NÅR, eller OM man skulle ha et par tre timers hvile. To ganger eller en
gang. Eller ingen. Nei ikke ingen.(løypa var opprinneling 19-20 mil)

Jeg pøset på med alskens info om smått og stort
(miltraljøse 1 var det ikke?) men ikke alt kan feste seg på en gang. Og endel
ting må man bare erfare i praksis.

Og hviling og den slags har jeg ikke akkurat noen
erfaring med selv annet enn i teorien

Så begynte løpetidshelvete da, Hexa som skulle være
hovedleder med Ravn stod og trøkket høna i nettingen og vrengte halen, Pip var
høyløpsk også. Sikpok ble paret 12 dager før, skulle jeg ta sjansen på henne…
ville hun være trøtt og kvalm, ville hun absorbere evnt valper?
Ravn blir helt ukonsentrert om løpetidstispene går BAK han da snur han seg
ørten ganger i oppoverbakkene, så de må kunne gå foran MED han da går han
som normalt. Men blir jo mer stopping på 16-17 mil enn på 50 km løp så ikke helt ideelt
om man vil slippe bal. Kåte hanhunder suger kan vi vel si sånn generelt.

Heldigvis fikk vi i år igjen låne Vytok, et
hardtarbeidende råskinn av Kari og Ulf, han stod allerede her etter å ha paret
Sikpok så vi landa på å skåne Sikpok. Hexa og Pipaluk stod igjen hjemme
med sine fristende dufter og Tesslin ble utpekt som medleder. Hun ble skadet
etter Vikerfjell og har en del mindre trening enn de andre men hun gikk ok på
langturen på 9,5 mil. Uansett hadde vi 5 sterke gutter i spannet. Værmeldingen
i Sârna ble sjekket regelemssig i dagesvis, snø, snø snø og ganske mildt:

Gledet meg til tørre fine vårveier til Sârna i motsetning til vinterens
tidligere glatte, kjipe kjøreturer til løp,, men den gang ei. Tiltross for all
tidlig pakking kom vi oss ikke av sted før ved 18 tiden (vel jeg sov etter vakt
først da) Snøen lava ned i store mengder og det hadde ikke vært
måkt noe særlig fra Elverum til langt inni Sverige siden det var søndagskveld .
Hmmm er det utakknemlig å tenke IKKE MER SNØ NÅ?

Vi fikk installert oss i hovedhuset og hadde mandagen
til å ordne det praktiske (sjekke alle papirer på hundene, veterinærsjekk,
utstyrssjekk, kjørermøte) mingle, skravle, lufte hunder og pakke slede.
Sjekkpunkt Løvnesvallen var kutta ut siden løypa var på nesten 20 mil, istede
ble den borti 17 med første og eneste sjekkpunkt Lofsdalen etter 6,5-7 mil.
Litt tidlig å hvile der så Ronny skulle finne et sted å stoppe ca halveis.
Dette grudde han mest for.
Han hadde med masse drikke, masse rødsprit og en liter vann til å ha i bunn av
forkokern så snøen skulle smelte kjappere….Han hadde godt med ikke-obligatorisk
ekstrautstyr, gnagsårtrøyer,håndleddsvarmere, ekstra seler, sokker,
salve, lange og korte tau, lineseksjon etc.

Spannet var da altså tilslutt Ravn og Tesslin
foran, River, Vytok, Kaylo og Yatho. Alle kom seg greit av sted og så var
det bare å begynne å vente. Første etappen er stort sett bare oppover til man
er over høyfjellet, nesten identisk med første del i fjor. Men så skulle de ned
på andre siden istede for tilbake over fjellet som vi kjørte sist.

Utpå ettermiddagen var Agneta, Malin, Johanne og Ronny inne på Lofsdalen i
ganske samlet felt, Ronny dro rett igjennom etter at Ravn først feide med
seg løpsarrangørens bord, stol og skilt med midtlina

Jeg, som jo som kjent ikke er spesielt fit og
sprek, var glad jeg ikke svetta rundt i den tunge potetsmelsnøen, men
samtidig er det ganske nervepirrende å gå sånn å vente og ikke vite hva
som skjer på timesvis. Jeg ble med Birgit og jentene til Idre først der vi så
de på 30mila passere, siden dro vi til Sir Mikael der de fleste av dem skulle
hvile etter 11 mil. Vi fikk høre det var varmt og blytunge spor.

Der traff vi og Sir Mikael som bor på gården der
sjekkpunktet er. Sergej, Richard Rs handler og *Sir Mikael *ordnet bål og
pølsegrilling, det var hyggelig.
DER kom første tlf fra Ronny- og hjertet sank i meg. jeg hørte et og annet ord,
en masse bikkjeglam, og *jeg og Johanne*…så datt han ut. Mange forsøk, jeg
skjønte ikke hva han sa men jeg hørte *mistet* og skjønte definitivt at noe var
galt….ÅÅÅÅ så nervøs man blir! På 5. tlf var lyden bedre, de stod sammen
de fire i fronten og ikke ante hvor de skulle. Ingen reflexer og ingen spor,
eneste sporet det var snurten av gikk opp til en hytte der de hadde snudd
De hadde snakket med løpsledelsen og venta på skuterassistanse. Jeg fikk
og utav Ronny at han hadde stoppet etter 8 mil for å ta 2 timern siden det var
så tungt, fått baksa dem ut av sporet, tatt på håndleddsvarmere og ikke rukket
fyre opp forkokern før alle stod og jazza og skrek, håndleddsvarmerne fløy
veggimellom, så han hadde gitt opp hvileforsøket og fortsatt videre.

Innen skuteren kom hadde de rota rundt en stund, og
Malin hadde gått rundt til fots og lett og med kompasset konkludert med
vilken retning sporet måtte være. De stod ved et blått skilt så de var på rett
kjøl. Men uten gode reflekser langs sporet er man ganske hjelpesløs i mørket
når alt er snødd igjen. De 4 hadde byttet på å kjøre først og holdt følge til
det var 4 mil igjen, da så de Agneta for siste gang. Hundene hennes hadde gått
Femundløpet kjørt av H Nissula og løp lett og fort. Johanne, Malin og
Ronny passerte hverandre ørten ganger underveis Jeg var veldig glad han
ikke var alene der ute i mørke og snøvær, retningssansen hans er ikke spesielt
mye bedre enn min men han hadde iallfall med gps. Hundene er fortsatt like lite
fjellvante som i fjor.
Turen over Løvhøgen hadde vært kjempetung, masse oppover, tung snø og dårlig
gli, når de er på toppen av snaua der går det nedover og er igjen 35 km til mål.

Da det var igjen et par mil forsvant Johanne og
bikkjene begynte å surre mer anført av Ravn. Jeg hadde lagt meg men vanskelig å
sove. Ved 4 tiden ringte Ronny med glameldingen *nå nærmer jeg meg Sir Mikael*
så jeg seg opp og kledde på meg og gikk ut…da kom neste tlf: *jeg tror jeg har
fått parkering* å neeeeeiiiii* Gleden ble avløst av bekymring.. Bikkjene
hadde lagt seg ned ved et pissestopp, selv Vytok la seg for første gang på
turen og holdt kjeft. Jeg turte ikke ringe og mase mer, så stor var gleden da
to spann ble meldt på *førvarningen*
Parkeringen hadde nok ikke vært så alvorlig, han trodde han stod der i 20 min
og lot dem hvile seg, antaglig var det Tesslin som var sliten og hindret
Ravn og han gad vel ikke dra henne med seg akkurat. Da hun ble flyttet et hakk
bak løp Ronny foran dem et par hundre meter så gikk det i fint driv
igjen. Han hadde overhode ikke presset dem eller maset på dem, han hadde så
dårlig samvittighet for de ikke hadde fått noen lengre hvile. 1 km eller
to før mål så han en hodelykt som han trodde var en løpsfunksjonær, men det var
Johanne som hadde visse uenigheter med Tipp om retningen så da passerte han
henne på oppløpet. Alt kan skje på lengre distanser, intet er avgjort før man
er over målstreken visst…
Jeg ventet Johannes spann først så skjønte ikke det var Ravn som
kom før de var nesten i mål, jeg trodde det var Spock som og er helt svart!

Åååå så glad jeg ble for å se dem, lettelsen over at alt var gått bra velter
inn over en og stoltheten over at de klarte det i fin stil som nr 2 av 9
startende sendte humøret oppover skalaen igjen . Ronny var som ventet helt
pumpa, han gir alt når han setter seg noe fore. Hundene ble stelt og lagt, de
var selvsagt slitne men helt pigge. De hev i seg klumpene med Balto, vom og ris
som egentlig skulle blitt til suppe på veien. Lengste hvilen var da de stod å
ventet på skuteren en snau time, ellers små stopp på 10 min- kvarter. Så
fikk Ronny seg kaffe og mat. Han hadde ikke spist noe på de nesten 19
timene, ikke sjokoladen engang, men drukket 4,5 literinkludert vannet som
skulle brukes i forkoker`n…godt han ikke gøyv løs på rødspriten. Han følte at
gulvet gynget da han gikk for å få seg en velfortjent hvil

Da det var som mest slitsomt på natta tror jeg
Ronnys Femundsløpdrømmer fikk seg en alvorlig knekk, men slitsomme ting
har en tendens til å gå i glemmeboka når

Hågen hadde uflaks og fikk et heftig migreneanfall på
Lofsdalen, så han måtte bryte dessverre. Ola Lindgren, som har kjørt sprint i
alle år, kom i mål som sistemann etter de 3 tyske spannene, etter å tatt
natten i Lofsdalen

Ventetiden var over for meg, Katinka stod i
telefonen med *sine* to kjørere som hadde fått parkering mot Løvdalen og måtte
sove i vindsekk på fjellet og hadde lyst til å bryte, men er jo ikke bare å
bryte når det er langt til bilvei. Heldigvis kom de til mål og var sikkert glad
for det! Slike langturer er definitivt oppturer og nedturer i skjønn forening.
Stakkars Birgit og jentene måtte holde ut et døgn til med venting. Det
var mange som brøt, 17 av 49 ekvipasjer,så var bare Sigmund og Erik igjen
i 8 spann 300. Den tunge snøen gjorde at alle brukte mye lengre tid enn
forventet og maten begynte å ta slutt rundt om. De så relativt slitne ut ved
målgang både menensker og dyr. Så hviles det, man spiser, tar badstu, tar en
øl, mingler mens hundene krøller seg sammen i halmen og dette blir det en del
av på Polardistans. Veldig hyggelig atmosfære. Vi spiste pizza med en hel
gjeng torsdagskvelden og dro hjemover fredag formiddag siden Ronny skulle på
nattevakt. Så banketten får være til siden

Utrolig mye arbeid som nedlegges for å avvikle et slikt flerdagers løp.1000
ting skal ordnes med Flott at noen orker! Takk til dere!

Resultater: http://www.polardistans.com

Bilder:
Ronny i farta

Stilstudie


Da disse skapningene stod i veien ikke så mange mil
fra Sârna var jeg først helt forvirra, kobla ikke villsvin overhode. Vet de
fins i sør Sverige men i Sårna??? Var det rømte tamsvin? Men ingen hadde merker
i ørene. De stod ufortrødent og slikka salt i veibanen og fantes ikke redde.

Se DET kunne blitt en fin bankettmiddag hjemme, men er
vel strenge straffer for å smugle svinekjøtt fra Sverige….

Da vi var ferdig med å
studere dem la jeg meg på hornet, de ensa det ikke. Men bikkjene som bjeffet i
hengeren fikk dem til å være litt. Måtte nesten meie dem ned for å komme forbi.
Om noen år og de har spredt seg til et
sted nær DEG, fy for å møte slike i treningssporet!

Her er noen flere bilder tilslutt